Vi trenger mer enn et boligmarked, vi trenger en boligpolitikk!

Ingen vil si seg uenig i at bolig er en grunnleggende forutsetning for å fungere i livet.

Vi hører det fra politikere på tvers av partier, fra fagfolk og nå seinest fra et offentlig nedsatt utvalg som nylig la fram sine tanker om framtidens sosiale boligpolitikk (NOU 2011:15).

For oss som representerer mange av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet er det derfor helt uforståelig at selv med denne enigheten, så overlater politikerne sitt boligpolitiske ansvar til markedskreftene. Markedet tar som kjent ingen boligsosiale hensyn. Boligmarkedet er brutalt ekskluderende for den som ikke har arbeid og god økonomi, for den som ikke har et «norsk etternavn», og for den som ikke har maktet å komme seg inn på rett tidspunkt, eller funnet seg noen å komme inn på markedet sammen med.

I dag mangler over 150 000 personer et tilfredsstillende hjem i Norge. Dette er et alarmerende høyt tall som krever at både sentrale- og kommunale myndigheter tar sitt boligsosiale ansvar på alvor. I dag er vanskeligstilte på boligmarkedet i hovedsak overlatt til det private leiemarkedet. Dette er et marked med mange og store utfordringer som gjerne forsterker problemene til den enkelte. Trangbohet, dårlig bomiljø og ustabile leieforhold til en høy pris er situasjonen for mange på leiemarkedet. Dersom leiesektoren hadde vært en velfungerende sektor, ville det vært en foretrukken og fornuftig boform for flere. Vi ønsker oss at kommunene innfører en sertifiseringsordning for utleiere. På den måten kan kommunen bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet sikres trygge og gode boforhold. Kommunene kan også utvikle gode rammebetingelser for utleiere med sosiale formål. I dag finnes det altfor få leieboliger, og leiesektoren er preget av elendig kvalitet. Det er bruk for en stabil, profesjonell og skjermet leiesektor.

Det finnes rundt 100 000 kommunale utleieboliger i Norge. Dette er langt fra nok. De fleste kommuner har lange ventelister på boligene, og i enkelte kommuner kan det ta opp til flere år for å få tildelt en kommunal bolig. Dette er boliger som tildeles i hovedsak til personer som har problemer med å skaffe seg bolig av helsemessige, sosiale eller økonomiske årsaker. Dessverre fremmer sjelden kommunens utleiebolig et godt og trygt bomiljø. De kommunale utleieboligene er ofte samlet i enkelte blokker og i spesielle deler av kommunen, noe som gir utfordringer for bomiljøet. Det er derfor et skrikende behov for flere kommunale utleieboliger som fremmer et godt bomiljø og legger til rette for sosial inkludering.

Det bør bli mulig også for «fattigfolk» å eie sin egen bolig. Mange ville vært tjent med en bosituasjon som gir selvstendighet, trygghet og som gjør det mulig å ta del i den generelle velstandsutviklingen. Kommunen må derfor revurdere den inngrodde oppfatningen av hvem som kan eie bolig. Det er ingen ting i veien for at personer med lave, men stabile inntekter kan få startlån fra kommunen. Kommunen har også mulighet til å gi boligtilskudd, dersom det er politisk vilje til målrettede tiltak som fremmer botrygghet.

Det er ikke nok at kommunen gir råd og veiledning dersom det ikke fører til at folk får en trygg og god bosituasjon. Kommunen må ha en plikt til å sørge for at det finnes gode botilbud for alle kommunens innbyggere og nødvendig booppfølging til de som trenger det. For å kunne vite hva som er et godt botilbud for den enkelte, er det avgjørende at «de som har skoen på og vet hvor den trykker» får anledning til å definere sine egne problemer og finne sine egne løsninger i fellesskap med kommunen.

Ola Ødegaard, generalsekretær

Stiftelsen Rettferd for taperne